Det er en solskinnshistorie

Kristina Sangvita, Rødovre. 39 år. Lider av delvis lammelse etter en trafikkulykke for 16 år siden. Hadde en RotoBed® i halvannet år, men har ikke lengre bruk for den.

Livet jeg hadde før, var ikke verdt å leve. Å bli flyttet rundt på hele tiden, å være innesperret fordi man ikke selv kan komme ut av sengen, å ligge og holde seg hele natten, fordi man ikke kan komme på toalettet selv – det var forferdelig.

Jeg kjempet veldig lenge for å få en RotoBed®, men kommunen avviste hele tiden. Til slutt fikk jeg lov å låne sengen av RotoBed®. Da oppdaget jeg at jeg plutselig kunne komme ut og inn av sengen selv.

Jeg fikk det fysisk mye bedre, fordi det ikke lengre ble hevet og trukket i mine ledd. Men jeg fikk det også mentalt bedre, fordi jeg ikke lengre skulle kjempe for å få en bedre seng.

Det ga både fysisk og mental ro, og jeg fikk en bedre blærefunksjon, fordi jeg ikke skulle holde meg hver morgen, inntil hjelperne kom. Og det viktigste var det at jeg ikke bare skulle konsentrere meg om å overleve og bli oppbevart og flyttet rundt på som en ting, men at jeg rent faktisk kunne leve et meningsfylt liv.

Da jeg hadde hatt RotoBed® i et år, ba jeg selv om færre hjelpertimer, fordi jeg klarte mye selv. Jeg trodde ikke, det noensinne kunne skje, men plutselig kunne jeg merke mitt ene ben for første gang på mange år.  Senere kunne jeg vippe litt med tærne, og i dag kan jeg sitte på en kontorstol og skubbe meg rundt på gulvet.  På gode dager kan jeg stå opp i noen sekunder.

Jeg kan jo ikke si, om det er RotoBed® sengen, som har gjort det, men jeg er sikker på, at den er medvirkende. Nå har jeg fått det så godt, at jeg ikke lengre behøver den. Jeg sover i en helt alminnelig høydejusterende seng. Det er en solskinnshistorie.